På TV2s valgomat må du velge ut 3 viktige temaer for deg, av totalt 9. Jeg valgte denne gang å ta for meg kombinasjoner av de temaene velgerne mener er de viktigste.
De du kan velge mellom, er: 1) Trafikk og samferdsel, 2) innvandring og integrering, 3) barn og familie, 4) utenriks, forsvar og demokrati, 5) økonomi, skatt og arbeid, 6) klima, natur og miljø, 7) skole og utdanning, 8) helse og omsorg, og 9) lover og straff.
Det som er positivt i denne valgomaten sammenlignet med NRKs er at det ikke er mulig å justere sine svar underveis, fordi man ikke får opp hvilke partier som faller inn under alternativene på hver påstand.
Det er også positivt at man får et foreløpig resultat når man er ferdig med å svare på påstandene til et tema, men det er uklart om man får det for begge temaer når man er ferdig med to av tre. Dette bør TV2 presisere. Er det resultat for tema nr 2, eller sammenlagt for tema 1 og 2?
Når man får endelig resultat, får man beskjed om hvilke temaer du har svart likt og ulikt med partiet du er mest enig med.
Kombinatorikk, eller?
Skal man tro velgerundersøkelser er det tre temaer som peker seg ut som de viktigste; helse, økonomi, og miljø. Utenriks er et tema med stigende viktighet for velgerne. Så da er det kanskje lurt å velge disse fire temaene i ulike kombinasjoner. For i motsetning til NRKs valgomat har du ikke muligheten til å få alle spørsmålene i TV2 valgomat. For du kommer ikke videre før du har valgt tre av de ni temaene. Men: Har du tålmodighet kan du klare å få alle spørsmålene i alle temaene. Men da må du velge hele 84 kombinasjoner av de ni temaene. Den som vil kan fordype seg i temaet kombinatorikk. Eller rett og slett finne ut hvilke saker/temaer som er viktigst for deg når du skal velge parti.
Når du skal ta stilling kan du velge mellom fire grader av enighet. Det er Ikke mulig å velge «vet ikke». Men; man kan hoppe over 4 påstander. Det er kanskje mest logisk om man fikk mulighet til å svare på alle spørsmål. Men man har faktisk valgt de tre temaene som er viktigst.
Hvordan har TV2 laget årets valgomat?
TV2 opplyser følgende: Valgomaten består av en nøye utvalgt sammenstilling av påstander basert på betente temaer og aktuelle debatter, i anledning stortingsvalget 2025. Påstandene er delt inn i ni kategorier, hvor store typiske temaer i norsk politikk blir presentert og problematisert. Påstandene er ikke en refleksjon over hva TV 2 mener, men er inspirert av partienes egen politikk. Påstandene er balansert og formulert av hensyn til ulike interesser og synspunkter blant partiene.
Du kan lese mer om hvordan valgomaten er laget, her.
Test av de viktigste temaene for folk flest; Helse, økonomi og klima/miljø.
Velgerne mener helse, økonomi og klima/miljø er de tre viktigste temaene i årets valgkamp, men utenriks og forsvar seiler også opp som et av de viktigste temaene. Jeg valgte derfor å prøve ut kombinasjoner av disse fire temaene. Det ble i alt fire kombinasjoner.
Rent formelt heter de tremaene 1) helse og omsorg, 2) økonomi, skatt og arbeid, og 3) klima, natur og miljø. Og det fjerde heter utenriks, forsvar og demokrati. I den grad jeg begrunner svarene vil du kjenne dem igjen fra artikkelen om NRKs valgomat.
Helse og omsorg:
Påstand: Norge bør utrede aktiv dødshjelp
Mitt svar: Helt enig.
Flere partier (inkludert Venstre) har programfestet at det skal utredes hvordan aktiv dødshjelp egentlig skal innføres og hvordan bruken skal reguleres. Her er det langt frem, men som en siste utvei når behandling ikke kan kurere sykdom/lidelse, og ikke kan gi noen smertelindring som fører til bedre livskvalitet bør aktiv dødshjelp være opp til den enkelte selv å velge.
Påstand: Staten bør betale mer av folks tannlegeregninger
Mitt svar: Uenig.
Her er jeg ambivalent. På den ene side er tannhelse like viktig som annen helse, og tannhelse har mye å si for den generelle følelsen av velvære. Dårlige tenner kan redusere folks sosiale omgang, og yrkesdeltagelse, og også gi andre helseutfordringer. På den annen side har det sjelden vært så gode muligheter til å opprettholde en god tannhelse som nå. Både barn, ungdom og eldre får veiledning og utgifter i forbindelse med tannhelse dekket av det offentlige. Det koster noen milliarder å innføre denne reformen. Da må det i så fall kuttes på noe annet. Spørsmålet er dermed om dette er den helsereformen som bør prioriteres.
Påstand: Det er greit å tjene penger på å drive sykehjem.
Mitt svar: Helt enig.
Påstand: De med kjønnsinkongruens under 18 år bør få kjønnsbekreftende helsehjelp.
Mitt svar: Helt enig.
Påstand: Reglene for salg av tobakk bør strammes inn.
Mitt svar: Uenig.
Påstand: Uassisterte hjemmefødsler bør forbys.
Mitt svar: Uenig (erkjenner at jeg er i tvil. Barnets beste må være viktigst, men hva løser forbud?)
Påstand: Eldreombudet bør gjenopprettes.
Mitt svar: Helt uenig.
Påstand: Staten bør overta ansvaret for eldreomsorgen fra kommunene.
Mitt svar: Uenig.
I informasjonen om påstanden heter det at «Noen mener staten i større grad bør overta det økonomiske ansvaret for eldreomsorgen, med mål om et likere tilbud på tvers av kommuner.» Dette er litt tvetydig. I dag har kommunene ansvaret, og er nærmest brukerne. Her vil hensynet til brukerne og hensynet til kommunalt selvstyre ofte være på kollisjonskurs. Staten har en rekke krav til kvaliteten på eldreomsorgen, men ikke øremerkede bevilgninger. Informasjonen kan innebære øremerking (men merk at det ikke står). Hvor detaljert skal statlig styring være? Øremerking, ansvar for driften? Tydeligere krav til kvalitet i driften? Her synes jeg informasjonen til temaet/påstanden er litt vel kortfattet. Man kunne valgt å formulere en påstand om øremerking, og/eller en påstand om statlig drift.
Påstand: Det bør være gratis bind og tamponger på alle offentlige toaletter.
Mitt svar: Uenig.
Er dette et offentlig ansvar?
Påstand: Norge bør gjeninnføre fritt behandlingsvalg.
Mitt svar: Helt enig.
Det styrker den enkeltes medbestemmelse at man kan velge å benytte private og ideelle tilbud innen spesialisthelsetjenesten. Konkurranse om å gi et tilbud med høy kvalitet og tilgjengelighet vil være skjerpende for den offentlige helsetjenesten.
Resultat for temaet: Mest enig med Venstre. Minst enig med MDG.
Interessant at et av de partiene jeg pleier å få på topp 3 – 4 er jeg minst enig med når det kommer til helse og omsorg.
Økonomi, skatt og arbeid
Påstand: De med høyest inntekt bør skatte mer enn i dag.
Mitt svar: Helt uenig.
Jo mer du betaler i skatt, jo mindre blir din frihet til å ta avgjørelser for ditt eget liv, og til å ta ansvar for ditt eget liv.
Påstand: Folk bør jobbe mindre enn 7,5 timer om dagen.
Mitt svar: Uenig.
Ifølge informasjon om påstanden handler dette om sekstimersdagen. Men problemet i dag er jo ikke at folk jobber for mye, men at arbeidstidsordninger er for lite fleksible. Småbarnsforeldre sliter med å få hverdagen til å henge sammen, med henting i barnehave og skole etc. Det kan være undersøkelser som viser at man er mer effektiv ved å jobbe 6 timer istedenfor 7,5. Samtidig trenger Norge høyere produktivitet for være konkurransedyktige, og i helse- og omsorgssektoren mangler det arbeidskraft. Kanskje mer liberale arbeidstidsordninger er svaret? Men da må fagforeninger og arbeidsgiver akseptere mer fleksibilitet.
Påstand: Det bør være eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer.
Mitt svar: Helt uenig.
Dette er en av få muligheter kommuner har til å skaffe seg en ekstra inntekt ut over rammeoverføringer fra staten, inntektsskatt til kommunene, og kommunale avgifter. Mitt svar på dette er at kommunene må føre en politikk som gjør dem attraktive for private og bedrifter å etablere seg i, på den måten skaffe inntekter. Samtidig bør inntektsordningen endres, slik at det blir få og objektive kriterier for overføringer.
Påstand: Formuesskatten bør fjernes.
Mitt svar: Helt enig.
Det er en særskatt på norsk eierskap, som hemmer investering i norsk næringsliv og diskriminerer norske eiere.
Påstand: Det er bra at det har blitt vanskeligere å ansette noen midlertidig.
Mitt svar: Helt uenig.
En del arbeid er sesongbetonet, der det blir dyrt for arbeidsgiver å ha fast ansatte utenom sesongen. For mange som leter efter den rette jobben og bransjen, kan midlertidig ansettelse være en god måte teste ut ulike jobber og bransjer.
Påstand: Det bør innføres makspris på strøm.
Mitt svar: Helt uenig.
Makspris bidrar ikke til fornuftig bruk av strøm, eller redusert strømforbruk. Markedet fungerer slik at knapphet på et gode fører til høyere pris. Høy pris reduserer efterspørselen efter et gode. Makspris er en form for subsidiering. Det skjuler den reelle kostnaden for en vare eller tjeneste, og kan føre til overforbruk.
Påstand. Arveavgift bør innføres.
Mitt svar: Helt uenig.
Man bør i større grad beskatte forbruk og miljøfiendtlig adferd, istedenfor å beskatte inntekt, formue og arv.
Påstand: Det bør være grunnrenteskatt på havbruksnæringen.
Mitt svar: Enig.
Det finnes ikke eierskap til fiskestammer eller naturressurser i havet. Grunnrenteskatt er en beskatning av felles naturressurser.
Påstand: Kvotering er bra for å sikre mangfold i yrkeslivet.
Mitt svar: Uenig.
Mangfold er bra, men det må være opp til den enkelte arbeidsgiver å se verdien av mangfold i sin virksomhet, og ansette folk basert på kvalifikasjoner. Det kan være kvalifikasjoner som ikke nødvendigvis kan leses ut av et vitnemål.
Påstand: Borgerlønn bør innføres.
Mitt svar: Helt uenig.
Borgerlønn, eller garantert minsteinntekt (GMI) handler om flere ting; både å verdsette at andre former for innsats enn lønnet arbeid (innsats for frivillige organisasjoner etc). Samtidig kan det også handle om at man kan fjerne en del støtteordninger (og dermed statlig byråkrati) ved å lage en ordning med borgerlønn. For mye statlig byråkrati (NAV) brukes til å kontrollere om søkere oppfyller kravene i regelverket. Mitt ankepunkt er at den enkeltes mulighet til å forbedre sin levestandard og livskvalitet er knyttet til arbeid. Vil motivasjon for utdannelse og lønnet arbeid være der når man uansett er garantert en inntekt fra staten? Hvis den settes så lavt at det ikke fjerner motivasjonen, vil det da frigjøre nok byråkrati til å finansiere ordningen, og slik at eksisterende velferdsordninger kan fjernes? Les mer her.
Påstand: De under 30 skal ikke uføretrygdes.
Mitt svar: Enig.
De færreste mangler totalt arbeidsevne. Alle kan gjøre noe, spørsmålet er om arbeidslivet er fleksibelt nok til å bruke den arbeidsevnen folk faktisk har. Magne Mogstad, en av de Liberaleren hadde med i serien om vår tids viktigste liberale tenkere har synspunkter på andelen uføretrygdede.
Resultat: Mest enig med Høyre, minst enig med MDG.
Kommentar: Det jeg er usikker på, er om resultatet kun gjelder dette deltemaet, eller om det er resultat av begge temaer jeg har tatt så langt. Ikke overraskende at Høyre kommer på topp her. Som klassisk liberalist er jeg «blå» i økonomisk politikk. Fortsatt interessant at et av de partiene jeg pleier å få på topp 3 – 4 er jeg minst enig med når det kommer til økonomi, skatt og arbeid.
Klima, natur og miljø
Påstand: Antall ulv i Norge bør reduseres
Mitt svar: Helt uenig.
Ulven er en truet dyreart, som hører hjemme i norsk natur.
Påstand: Utbygging av vindkraft til havs bør skje.
Mitt svar: Helt enig.
Norge trenger å bygge ut fornybare energi, og fase ut fossil energi.
Påstand: Olje- og gassplattformer i Norge bør elektrifiseres.
Mitt svar: Helt enig.
For å redusere miljøskadelige klimautslipp bør plattformene elektrifiseres.
Påstand: Staten bør gjøre det dyrere å spise kjøtt.
Mitt svar: Uenig.
Påstand: Det bør åpnes for å utrede oljeboring, i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Mitt svar: Helt uenig.
Påstand: Det er viktig med en sluttdato for norsk olje- og gassproduksjon.
Mitt svar: Enig.
Kommentar: Skal Norge og resten av verden stanse oppvarmingen av klimaet, og forurensning fra fossilt brennstoff må omstilling til fornybar energi komme i gang. Hele samfunnet må fase ut fossilt brennstoff. Denne omstillingen går for sakte.
Påstand: Norge bør bygge ut flere vernede vassdrag til kraft.
Mitt svar. Helt uenig.
Å bygge ut vernede vassdrag vil bidra til å øke naturtapet. Norge bør gjøre det motsatte. Man kan bruke strøm mer effektivt, bruke mindre strøm – og effektivisere ledningsnettet. Man kan også bygge ut mer fornybar energi.
Påstand: Vi må bygge ut flere vindturbiner på land.
Mitt svar: Helt enig.
Norge trenger å bygge ut fornybare energi, og fase ut fossil energi. Samtidig må naturtapet begrenses. Derfor må det være regler som ivaretar begge deler.
Påstand: Staten bør grunnlovsfeste dyrs egenverdi
Mitt svar: Uenig.
Her er jeg ambvivalent. Det er fullt mulig å ivareta dyrevelferd uten å grunnlovsfeste at dyr har egenverdi.
Påstand: Vern av verdifull natur bør stoppe viktige byggeprosjekter.
Mitt svar: Enig.
Påstand: Det bør bli forbudt å bygge ned myr.
Mitt svar: Helt enig.
Grunnen er at nedbygging av myr vil øke klimagassutslippene. Det trenger vi ikke, i en situasjon der klimaet forandres og blir våtere, villere og mer uforutsigbart.
Resultat: Venstre 71,9%, Høyre 67,7% og KrF 52,1%.
Kommentar: En veldig overraskende nr 3. fordi KrF både er systemkonservativ og verdikonservativ. De tre partiene (på Stortinget) som står lengst fra meg er SP, KrF og Rødt. I den rekkefølgen, fordi Rødt tross alt er verdiliberale, noe de to andre ikke er. Derfor er dette resultatet veldig merkelig.
Resten av listen:
AP 46,9
FrP 44,8
SV 39,6
MDG 36,5
SP 35,4
Rødt 30,2
2.variant: Helse, økonomi og utenriks
Utenriks, forsvar og demokrati
Påstand: EØS-avtalen er bra for Norge
Mitt svar: Enig
Grunnen til at jeg ikke er helt enig, er at Norge kun er mottager av EU-direktiver, uten mulighet til å påvirke innholdet.
Påstand: Norge bør forbli en del av NATO
Mitt svar: Helt enig.
Norge trenger en sikkerhetspolitisk forsikring og tilknytning. Det er svært urolige tider, med krig i Europa. Demokratiet og selvstendigheten er truet på en helt annen måte enn på mange år siden 1945. Å melde seg ut av NATO vil være å legge landet åpent for fiendtlig press og øke risikoen for et angrep i en gitt situasjon.
Påstand: Fylkeskommunen bør legges ned.
Mitt svar: Helt enig.
Man bør redusere antallet kommuner vesentlig, og da bør fylkeskommunen fjernes, og noen av oppgavene overføres til kommuner. Man kan begynne med en forsøksordning, der man overfører ansvaret for f.eks videregående skoler til kommuner som er store nok til å håndtere oppgaven.
Påstand: Plikten om å måtte bo på landbrukseiendom bør fjernes.
Mitt svar: Helt enig.
Det er ingen motsetning mellom å oppheve odelsretten og at landbrukseiendommer drives som nettopp det. Man kan tenke seg at matvarekjeder driver gårder for å produsere varer de selger i sine egne butikker. Noen må drive disse gårdene, og de kan godt være større enn norske gårder er i dag.
Påstand: Monarkiet i Norge bør avskaffes.
Mitt svar. Helt enig.
Posisjoner bør ikke kunne arves. Norge kan godt avvikle monarkiet, og innføre parlamentarisk republikk, der stortingspresidenten overtar statsoverhodets oppgaver.
Påstand: Sametinget bør legges ned.
Mitt svar: Helt enig.
Etniske eller religiøse grupperinger bør ikke ha særlover og egne organer med myndighet over andre borgeres liv.
Påstand: 16-åringer bør få stemmerett.
Mitt svar: Helt enig.
16-åringer er gamle nok til å ha en mening om offentlige oppgaver og prioriteringer, noen av dem betaler også skatt. De er over den kriminelle lavalder, og de kan bestemme om de ønsker å være tilknyttet et livssynssamfunn eller ikke. Da bør de også kunne få stemme ved valg. Et kompromiss eller forsøk kan være å starte med stemmerett ved lokalvalg.
Påstand: Vi bør ha folkeavstemming om EU-medlemskap så raskt som mulig.
Mitt svar: Helt enig.
Begrunnelse: Les artikkelen jeg har skrevet om temaet. Dersom regjeringen skal øke tempoet i EU-saken efter valget må de som ønsker en borgerlig regjering stemme Venstre, mens de som ønsker en rødgrønn regjering må stemme MDG. Dette er de to partiene som er drivkraften for saken i hvert sitt regjeringsalternativ.
Påstand: Norge bør ta alle Oljefondets investeringer ut av Israel
Mitt svar: Enig.
Grunnen til at jeg ikke er helt enig, er fordi påstanden er veldig generell. Man kan trekke Oljefondets investeringer ut av selskaper som bidrar til okkupasjonen og krigen i Gaza. Man kan naturligvis stille seg spørsmålet om boikott faktisk virker, eller om det er moralsk posering. Noe jeg har skrevet en artikkel om.
Påstand: Norge bør gi 1% av BNP til bistand.
Mitt svar: Uenig.
Hensikten med bistand må være at den virker. Handel er viktigere for å bygge opp stabile økonomier i andre land. Skal man gi bistand må poenget være at den skal virke, og at den ikke skal være permanent. Jeg er også skeptisk til at det skal gis bistand til stater fremfor til prosjekter. Stater kan misbruke pengene til myndighetenes formål fremfor det definerte formålet med bistanden. Det er heller ikke nødvendigvis slik at bistand er en statlig oppgave.
Påstand: Norge bør ikke kjøpe fregatter fra USA.
Mitt svar: Enig.
Grunnen er at USA under Trump ikke er til å stole på, og Europa bør bygge opp sin egen forsvarskapasitet. Da er det viktig med europeisk samarbeid, og gjennom å handle med hverandre.
Resultat:
Når utenriks/forsvar/demokrati kobles sammen med helse og økonomi (istedenfor miljø) blir resultatet mer forutsigbart. Merk at det er et markant skille fra FrP som nr 3 og ned til KrF på 4.plass. At et systemkonservativt og verdikonservativt parti som KrF kommer så høyt gjør meg mer skeptisk til denne testen. (snitt av de to variantene i parentes)
Høyre 66,7 (67,2)
Venstre 65,6 (68,75)
FrP 56,3 (50,55)
KrF 37,5 (44,8)
MDG 32,3 (34,4)
AP 32,3 (39,6)
SV 30,2 (34,9)
SP 29,2 (32,3)
Rødt 24,0 (27,1)
Efter å ha tatt to kombinasjoner av de fire viktigste temaene for velgerne havner jeg med Venstre (68,75) foran Høyre (67,2) og FrP (50,55).
En utrygg verden
For å fokusere på temaene velgerne mener er viktigst, men sette det sammen under vignetten «en utrygg verden» vil være å kombinere temaene økonomi, utenriks, og miljø. For disse tre temaene gjør både hverdagen og fremtiden utrygg og usikker for folk. Det som skjer utenriks og på miljø har konsekvenser både for politikernes økonomiske prioriteringer, og for økonomien til folk flest.
Svarene på påstandene i valgomaten har jeg allerede gitt, så vi kan rett og slett se på resultatet: Det var veldig gjenkjennelig; med Venstre, Høyre og FrP øverst – og Ap, Rødt og Sp nederst. Det er stor avstand mellom V og H som nr 1 og 2 (hhv 65,7 og 61,6) og FrP med bare 47,5% på 3.plass. I denne runden kom MDG opp som nr 4, foran KrF.
Den fjerde kombinasjonen av de velgernes viktigste temaer er helse, miljø og utenriks.
Resultatet ble ikke uventet V (71,9) foran Høyre (56,3) og her klarte endelig MDG å karre seg opp på en 3.plass (50%). Nederst er denne gang FrP, Rødt og SP.
Gjennomsnittet av de fire kombinasjonene: Kun én overraskelse
Gjennomsnittet av resultatet for hver av de fire kombinasjonene av de fire temaene ble at Venstre kom best ut med 68,77%, med Høyre som nr 2 (63,07%) og FrP som nr 3 med 46,5%. Så KrF (42,57%), MDG (41,07%), Ap (39,05%), SV (39%), Rødt (30,22%) og SP aller nederst (28,72%).
Jeg er mest enig med Venstre i 3 av 4 kombinasjoner av temaer, og i sammendraget. Høyre ble nr 2 i 3 av fire kombinasjoner, og i sammendraget. FrP ble nr 3 i 2 kombinasjoner og i sammendraget. For de to partiene jeg er minst enig med havnet Rødt nest nederst i to kombinasjoner og i sammendraget, tilsvarende ble SP nederst i to kombinasjoner og i snitt.
Den eneste overraskelsen i TV2s valgomat er at KrF havner på 4.plass. Det burde ikke være mulig for et parti som både er så systemkonservativt og verdikonservativt. MDG og SV burde fått større uttelling for verdiliberale standpunkter og miljø/klima.
Mine viktigste temaer
Jeg er naturligvis ikke helt på linje med velgerne. Jeg ville prioritert temaene utenriks/forsvar/demokrati, innvandring og integrering, og klima/miljø/natur. Eventuelt også økonomi, skatt og arbeid. Hvordan det ville gått om jeg tok TVs valgomat med kombinasjoner av disse får jeg heller avsløre ved en annen anledning.
